Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Dette må du vite om barnet reagerer på melk

Skrevet av Thea Myklebust-Hansen

Mistenker du at barnet ditt ikke tåler melk? Det finnes ulike måter å ikke tåle melk på, og det er forskjell på intoleranse og allergi også når det gjelder hva barnet ikke skal spise. Det er derfor viktig å få stilt riktig diagnose.

Du har sikkert hørt om både melkeallergi og laktoseintoleranse hos barn. I begge tilfeller reagerer barnet på melk, men behandlingen er ulik. Selv om symptomene kan ligne, er dette to ulike tilstander som krever riktig diagnose. Dersom du mistenker at barnet ditt reagerer på melk, eller andre matvarer, bør du derfor alltid oppsøke helsepersonell for rådføring.

Melkeallergi eller melkeproteinallergi skyldes en allergisk reaksjon på proteinene i kumelk. Det finnes om lag 25 forskjellige proteiner i kumelk, og har du melkeproteinallergi reagerer immunforsvaret på ett eller flere av disse. Ved laktoseintoleranse produserer kroppen mindre av enzymet som trengs for å bryte ned melkesukker (laktose) i tarmen, og immunforsvaret er ikke involvert.

Symptomene kan være like

Både laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan gi symptomer som diaré, magesmerter og oppblåsthet hos barnet.

Spedbarn er svært sjelden laktoseintolerante da morsmelk inneholder laktose og barnet er nødt til å fordøye dette. Laktoseintoleranse oppstår som regel gradvis rundt 3-5 års alder, eller senere, men kan også oppstå som følge av sykdom eller skade i tarmen. Ved laktoseintoleranse kan symptomene variere ut fra hvor mye laktose barnet har spist, og dermed også etter hva slags type meieriprodukter det har spist. Brunost, prim og iskrem inneholder for eksempel mye laktose, mens andre meieriprodukter som gulost er laktosefrie.

Les mer om laktoseintoleranse her

Ved melkeproteinallergi kan symptomene enten komme ganske raskt etter barnet har fått i seg meieriprodukter, eller etter noen dager. Symptomene kan komme fra flere steder i kroppen, og de vanligste er hudreaksjoner, magesmerter, diaré og oppkast. Barnet kan få symptomer på melkeallergi allerede som baby. Dersom babyen har melkeallergi vil det kunne reagere på morsmelk dersom mor har spist melk eller meieriprodukter, eller andre matvarer som inneholder melkeprotein. 

Les mer om melkeallergi her

Viktig med riktig diagnose

Høres disse symptomene kjent ut? Slike symptomer kan også ha andre årsaker, og det er derfor viktig å oppsøke helsepersonell dersom du mistenker allergi eller intoleranse - både for å utelukke annen sykdom, og for å få riktig behandling og oppfølging. Siden melk inneholder mange næringsstoffer er det viktig å ikke kutte ut melk og meieriprodukter fra barnets kosthold før du er sikker på at det er melkeallergi det dreier seg om. 

Legen vil høre på det du forteller om symptomene du har opplevd hos barnet, og utføre ulike tester. Legen kan finne ut om det dreier seg om laktoseintoleranse, melkeproteinallergi eller noe annet. Det er viktig å huske på at både melkeproteinallergi og laktoseintoleranse forekommer sjelden.

Les også: Ikke kutt matvarer uten grunn

Ulik behandling

Ved laktoseintoleranse er det individuelt hvor mye laktose som tåles. Du kan fint gi barnet ditt melk- og meieriprodukter som inneholder lite laktose, som laktosereduserte eller laktosefrie meieriprodukter. Gulost og smøreost er meieriprodukter som inneholder svært lite laktose, og de fleste med laktoseintoleranse tåler disse godt. De fleste tåler også yoghurt i moderate mengder godt. De laktosefrie produktene inneholder like mye av de viktige vitaminene og mineralene som laktoseholdig melk og meieriprodukter.

Les mer: Hva kan jeg spise når jeg har laktoseintoleranse?

Ved melkeproteinallergi må barnet ditt unngå alt som inneholder melkeproteiner. Ammer du og babyen har melkeproteinallergi, må også du unngå alle produkter som kan inneholder melkeproteiner. Dette kan være flere produkter enn du tror.

Les mer: Hjelp! Barnet mitt har melkeallergi

Både ved laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan det være aktuelt å legge om til et henholdsvis laktosefritt eller melkefritt kosthold en periode, for å bekrefte diagnosen. Da kan du se om symptomene bedrer seg. I samråd med legen kan du etter testperioden prøve å reintrodusere litt laktose eller melkeprotein for å undersøke reaksjonen.

Husk å dekke tapet av næringsstoffer

Melk er en god kilde til viktige næringsstoffer for barn over ett år. Dersom barnet har melkeallergi og du kutter ut melk fra kostholdet til barnet forsvinner også en viktig kilde til energi og næringsstoffer slik som proteiner, jod, kalsium og B-vitaminer. Det er viktig å sørge for at barnet får i seg alle disse viktige næringsstoffene fra andre kilder. Noen barn trenger også litt ekstra fett i maten for å dekke energibehovet. Dette er også viktig å tenke på dersom mor ammer og kutter ut melk og meieriprodukter fra eget kosthold. Snakk med helsepersonell for å høre om det kan være aktuelt med kosttilskudd.

Melkeerstatning anbefales til barn med melkeproteinallergi som spiser fast føde og ikke får morsmelk, og det anbefales at de får dette frem til de er 3 år. Melkeerstatning kan du få på blå resept, og den kan brukes til blant annet grøtlaging og annen matlaging. Melkeerstatningen vil dessverre ikke fullstendig erstatte næringsstoffene i melken. 

Dersom du velger å bruke plantedrikker, bør du velge varianter som er beriket med kalsium og jod.

Les også: Hvordan få nok kalsium uten melk og meieriprodukter?

Ikke dropp melken for alltid!

De aller fleste barn vokser av seg melkeproteinallergien før skolealder eller i løpet av ungdomsårene. I samråd med legen bør du derfor etter en tid reintrodusere melk i kostholdet for å sjekke om barnet fortsatt reagerer. Dette er viktig, så barnet ikke går på en unødvendig diett.

Laktoseintoleranse er derimot ofte livsvarig, men dersom intoleransen for eksempel var forårsaket av en tarminfeksjon (sekundær laktoseintoleranse) kan det være at barnet vil tåle laktose etter en periode.

Fakta

Melkeallergi eller melkeproteinallergi skyldes en allergisk reaksjon på proteinene i kumelk. Det finnes om lag 25 forskjellige proteiner i kumelk som kan gi allergiske reaksjoner. Mens laktoseintoleranse skyldes at kroppen produserer mindre av enzymet som trengs til å bryte ned melkesukker (laktose) i tarmen, er immunforsvaret involvert ved melkeproteinallergi.

Barn vokser ofte av seg melkeproteinallergi, mens laktoseintoleranse som regel varer livet ut. Ved laktoseintoleranse kan man imidlertid spise meieriprodukter, så lenge de inneholder lite laktose.