Jod er et mineral som blant annet bidrar til et normalt stoffskifte og normal utvikling hos fostre og barn. Forskning viser at inntak av jod er bekymringsfullt lavt blant mange gravide i Norge.
Behovet for jod er noe høyere for gravide og ammende, siden både mor og barn skal få nok. Gravide og ammende er også spesielt sårbare for jodmangel siden stoffskiftehormonene som bidrar i utvikling av hjerne og sentralnervesystem hos foster og spedbarn trenger jod.
Vil du vite hvor mye jod du får i deg? Prøv vår jodkalkulator!
I følge tall fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) har 75 % av gravide i Norge et lavere inntak av jod enn gjennomsnittlig anbefalt mengde.
Det forskes på om selv mild til moderat jodmangel under graviditeten vil påvirke utviklingen av barnets hjerne. Blant annet er det i en britisk studie vist at leseferdighet, forståelse og verbal IQ var lavere hos 8 år gamle barn, dersom mor inntok under 150 µg jod daglig da hun var gravid, sammenlignet med barn av mødre som fikk i seg anbefalt mengde jod. Tilsvarende funn har man sett i en australsk studie.
Man kan derfor ikke utelukke at for lite jod i starten av livet får varige konsekvenser for mange barn i Norge i dag.
Det finnes få kilder til jod i det norske kostholdet, og på 1930- og 1940-tallet utviklet svært mange alvorlig jodmangel og struma. På 1950-tallet ble jod tilsatt kraftfôret til kuene av hensyn til dyrene. Tiltaket resulterte i bedret dyrevelferd, men førte samtidig til at melk og meieriprodukter ble en viktig kilde til jod i Norge.
Helsemyndighetene anbefaler som et av sine kostråd at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter, spesifisert til 3 porsjoner per dag. Minst to av tre porsjoner bør være melk eller yoghurt for å bidra til å få i oss nok jod. Husk også at brunost inneholder mye jod.
Den andre gode kilden til jod i det norske kostholdet er hvit saltvannsfisk. Mager fisk som torsk, sei og hyse inneholder omtrent dobbelt så mye jod som fet fisk. Det er derfor lurt å spise hvit fisk til 2-3 måltider hver uke. Egg er også en kilde til jod så spis gjerne egg hver uke.
Noen typer bordsalt er beriket med jod, men mengden jod er foreløpig så lav at det har svært liten betydning for jodinntaket i befolkningen. I andre matvarer finnes det lite jod. Hvis man er veganer er sjøgrønnsaker en god kilde, men innholdet varierer mye.
Jod er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertelen som produserer stoffskiftehormoner. Ved jodmangel kan stoffskiftet bli forstyrret, og man kan utvikle struma. Stoffskiftehormonene bidrar også til normal hjernefunksjon, normal funksjon av nervesystemet og til å vedlikeholde huden.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er jodmangel den viktigste årsaken til hjerneskade som kan forebygges på verdensbasis. WHO anbefaler at myndighetene kontinuerlig følger med på om befolkningen får i seg nok jod, og at man har gode strategier for å sikre jodinntaket.
I Norge er ikke dette etablert, da man i lang tid har antatt at nordmenn har et tilstrekkelig inntak. Nyere undersøkelser viser imidlertid at en del er utsatt for å få i seg for lite jod. Det gjelder særlig de som har lite meieriprodukter og fisk i kostholdet, og som heller ikke tar tilskudd.
Det totale daglige inntaket av jod for voksne bør ikke overskride 600 µg/dag da dette også kan være negativt for helsen.
Flere tang- og spesielt taresorter inneholder svært høye mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å være forsiktige ved bruk av tørkede tang- og taretilskudd der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.