Dersom du ammer, er gravid eller planlegger å bli gravid må du passe ekstra nøye på at du får i deg nok jod. Mange gravide og ammende i Norge vet lite om viktigheten av jod og får dessverre ikke i seg nok.
De fleste gravide vet at det er spesielt viktig å få i seg nok folat under graviditeten, men mange er ikke klar over viktigheten av mineralet jod. Jod er faktisk viktig både for store og små, og vi er avhengige av å få dette mineralet i oss gjennom maten vi spiser. Jod bidrar blant annet til normal energiomsetning hos voksne, og normal vekst og utvikling hos barn.
Gravide og ammende trenger ekstra mye jod, fordi inntaket skal dekke både mor og barns jodbehov. Jod er blant annet nødvendig for utviklingen av barnets hjerne og sentralnervesystem.
I 2016 kom rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten viste at mange norske gravide og ammende hadde et lavere jodinntak enn anbefalt. Rundt halvparten av de gravide fikk ikke i seg nok jod. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barnet, og nye studier fra Norge viser at selv mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan påvirke barnets utvikling negativt.
Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) viste en sammenheng mellom et lavt jodinntak i svangerskapet og forsinket språkutvikling og redusert finmotorikk ved tre års alder, økte atferdsproblemer ved tre og åtte år og dårligere skoleferdigheter ved åtte år.
En annen norsk studie viste at barn ved 18 måneders alder hadde dårligere språkferdigheter hvis mor hadde et utilstrekkelig inntak av jod i svangerskapet.
Det har blitt forsket mye på jod i Norge de siste årene, og her kan du lese en oppsummering av noen av de nyeste studiene.
Barnet i magen er avhengig av at mors kosthold er sunt og variert, slik at barnet også får i seg alle næringsstoffene det trenger for å vokse og utvikle seg.
Nivået av jod i morsmelk vil også påvirkes av hvor mye jod mor har i sitt kosthold. Det er derfor viktig å passe på at man får i seg nok jod under ammeperioden også.
Vi har få gode kilder til jod i det norske kostholdet. Mesteparten får vi fra melk og meieriprodukter, men også i meieriproduktene varierer jodinnholdet en del. Brunost og prim inneholder klart mest jod, og melk, syrnet melk og yoghurt inneholder også endel jod. Hvit fisk og produkter laget av hvit fisk er også blant de beste jodkildene vi har.
Vær oppmerksom på dette for å få i deg nok jod:
Melk og meieriprodukter er den største kilden til både kalsium og jod i det norske kostholdet. Derfor har Helsedirektoratet konkretisert kostrådet om å ha et daglig inntak av magre meieriprodukter, med dette mener de 3 porsjoner daglig. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt.
Husk at behovet ditt er høyere når du er gravid eller ammer. Se faktaboks for å se hvordan du kan få nok!
Dersom du spiser lite hvit fisk eller melk og meieriprodukter, kan du stå i fare for å ikke få i deg nok jod. Du kan sjekke dette ved å ta jodkalkulatoren.
Hvis du ikke kan eller ønsker å øke inntaket via mat, bør tilskudd vurderes. Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider.
Dahl, L et al. (2009) Comprehensive Handbook of Iodine; Academic Press: London, UK, pp. 345–352.
Nasjonalt råd for ernæring (2016) Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. IS-0591.
Henjum S, Abel MH, Meltzer HM, Dahl L, Alexander J, Torheim LE, Brantsæter AL. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskr Nor Laegeforen. 2019 Jan 28;139(2).
Markhus MW et al. Maternal Iodine Status is Associated with Offspring Language Skills in Infancy and Toddlerhood. Nutrients. 2018 Sep 9;10(9).
Abel MH et al Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Nutr. 2017 Jul;147(7):1314-1324.
Abel MH et al. Maternal Iodine Intake and Offspring Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Results from a Large Prospective Cohort Study. Nutrients. 2017 Nov 13;9(11).
Abel MH et al. Language delay and poorer school performance in children of mothers with inadequate iodine intake in pregnancy: results from follow-up at 8 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Eur J Nutr. 2018 Nov 12.
Aakre I et al. Sufficient iodine status among Norwegian toddlers 18 months of age - cross-sectional data from the Little in Norway study. Food Nutr Res. 2018 Oct 25;62.
Nerhus I et al. Iodine status in Norwegian preschool children and associations with dietary iodine sources: the FINS-KIDS study. Eur J Nutr. 2018 Jul 4.
Brantsæter AL et al. Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients. 2018 Feb 17;10(2).
Helsenorge.no: Viktig å få nok jod
Helsedirektoratet: Kosthold for gravide
Helsenorge: Kostråd om melk og meieriprodukter
Forskning.no, innlegg fra Nasjonalt råd for ernæring: Gode grunner til å ha melk og sjømat i kostholdet