Brunost har en lang historie i Norge, og jern og jod er to næringsstoffer som lenge har vært knyttet til denne osten. Et strengt regelverk førte til at jernet forsvant fra brunosten på begynnelsen av 2000-tallet, men i 2017 kom det en ny jernrik variant tilbake på markedet.
Brunostens jernrike historie er et interessant eksempel på hvilken betydning gammel norsk matkultur har hatt for folkehelsen opp til vår tid. I løpet av det siste året har brunosten igjen fått oppmerksomhet på grunn av jod-innholdet.
Brunosten er over 150 år, så dette er et produkt med historisk sus. Brunost var i flere år en kilde til jern, men på grunn av endringer i produksjonsmetoden inneholder ikke lenger brunost jern (med unntak av en variant beregnet til barn).
Her er en kortversjon av brunostens historie:
Ja, brunost er en kilde til jod. Det er faktisk det meieriproduktet med mest jod per 100 gram. Jod er et mineral som vi trenger for normal forbrenning hos voksne, og som bidrar til normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet hos barn.
Nasjonalt råd for ernæring fant i 2016 at deler av befolkningen får såpass lite jod at det er behov for akutte tiltak. Særlig gjelder dette unge kvinner i fertil alder og gravide, og jodmangel både før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.
Norske undersøkelser viser at nesten halvparten av gravide får i seg for lite jod. Dette gjelder særlig dem som har et lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk.
Ulvik RJ. Slutt på jern i brunosten. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 30, 2001; 121
http://bramat.no/kosthold/matvarer/1189-ja-eller-nei-til-brunost