Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Hva er probiotika?

Skrevet av Terese Glemminge Arnesen

Probiotika er levende bakterier i mat og drikke som i studier er vist å ha helsefremmende egenskaper. Enkelte meieriprodukter er tilsatt slike probiotiske bakterier.

Den naturlige bakteriefloraen i magen blir påvirket av flere faktorer, blant annet maten vi spiser, bakteriene rundt oss og stress. En ubalanse i bakteriefloraen kan gi økt risiko for ulike mageproblemer, blant annet diaré og forstoppelse. Probiotika ser ut til å både kunne forebygge og gjenopprette en slik ubalanse, og kan derfor tenkes å beskytte mot mageproblemer.

Hvordan virker probiotika?

Probiotika er en fellesbetegnelse for enkelte bakterier som har dokumenterte helsefremmende egenskaper. Dette gjelder blant annet enkelte melkesyrebakterier. Disse har, i motsetning til andre bakterier som drepes av magesyren i magesekken, evne til å bosette seg i tykktarmen. I tarmen ser de probiotiske melkesyrebakteriene ut til å kunne gi ulike positive helseeffekter:  

  • Etablere en gunstig bakterieflora i magen
  • Stimulerer tarmens immunforsvar
  • Forbedre tarmens barrierefunksjon
  • Bedre balansen i tarmfloraen ved bruk av antibiotika og redusere risikoen for anibiotikaindusert diaré
  • Bekjempe ulike sykdomsfremkallende bakterier i tarmen
  • Hjelper oss å bryte ned melkesukker (laktose), slik at produktet i større grad tåles av personer med laktoseintoleranse

Mekanismene bak helseeffektene er enda ikke fullstendig kartlagt, og det ser ut til at ulike bakteriestammer har ulike helseeffekter. Bakteriene etablerer seg ikke i tarmen for godt, men forsvinner etter 1-2 uker dersom vi slutter å spise og drikke produkter som inneholder bakteriene. Melkesyrebakterier som finnes i andre mat og drikkevarer, for eksempel vanlig yoghurt, er ikke probiotiske og har derfor ikke samme effekt.

Probiotika kan beskytte mot eksem

I det siste har flere studier indikert at et redusert mangfold av bakterier i tarmen hos spedbarn kan øke risikoen for utvikling av atopisk eksem. Derfor jobber forskere for tiden med å kartlegge om inntak av probiotiske bakterier under graviditet og amming kan påvirke barnas tarmflora og dermed ha en beskyttende effekt mot utvikling av atopisk eksem.

En studie fant at mors inntak av Biola under svangerskap og amming kan redusere atopisk eksem hos barn frem til skolealder. Studien viste at dersom mor drikker ett glass Biola (2,5 dl) daglig fra svangerskapsuke 36 til tre måneder etter fødsel, kan forekomsten av atopisk eksem hos barn reduseres med 40 % frem til to års alder, og samme effekt ses ved seks års alder. Forskerne antar at effekten skyldes at bakteriene i Biola påvirker sammensetningen av morsmelk i en positiv retning, som videre påvirker barnets tarmflora.

Ingen offisielle anbefalinger for probiotika

Det finnes ingen offisielle anbefalinger for inntak av probiotiske bakterier. Men friske, voksne mennesker kan gjerne innta produkter som inneholder probiotika daglig, da det kan virke normaliserende på de som har en forstyrret tarmflora for eksempel ved stress, diarè og antibiotikabruk. Kritisk syke pasienter med nedsatt immunforsvar frarådes imidlertid bruk av probiotika, da studier har vist negative helseeffekter hos noen pasientgrupper. Barn under 3 år skal være måteholdne med inntaket, og holde seg til ett glass om dagen.

ERNÆRINGSRÅDGIVERENS TIPS

I hvilke meieriprodukter finnes probiotika?

I Norge finner vi probiotiske bakerier i meieriproduktene Cultura, Biola og BioQ. Cultura er tilsatt A- og B- bakteriene. Biola er syrnet med A- og B- bakterier som i Cultura, men er i tillegg tilsatt bakterien LGG. BioQ- produktene er tilsatt bakterien Lactobacillus reuteri Protectis.

Fakta

  • Ut fra et føre var-prinsipp anbefaler Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) at kritisk syke unngår mat og drikke med probiotika
  • Barn under 3 år kan gjerne bruke produkter med probiotiske bakterier, som Biola og BioQ, men de bør holde seg til ett glass om dagen. Dette begrunnes med et føre var-prinsipp