Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

1/93
Neste artikkel 2/

Diskusjoner rundt fett: hvilke kostråd kan du stole på?

Skrevet av Thea Myklebust-Hansen

Forskergruppe mener WHO bør endre kostråd på fett, mens ekspertene bak de offisielle anbefalingene er sikre i sin sak. Det er lett å bli forvirret når det kommer til fett.

En gruppe forskere publiserte nylig en kommentar i British Medical Journal (BMJ), der de stiller seg kritiske til utkastet til nye kostråd på fett fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Fett havner stadig på forsider som både «frikjent» og som «det verste du kan spise for hjertehelsen». Men er det egentlig så stor splid i fagmiljøet som media vil ha det til?

WHO utformer jevnlig ulike retningslinjer innenfor helse og ernæring. Retningslinjene bygger på store mengder forskning, og ligger til grunn for mange lands egne kostråd.

I Norge er de offisielle kostrådene utformet av Helsedirektoratet. Anbefalingene bygger i stor grad på den samme tilgjengelige dokumentasjonen. Både WHO og Helsedirektoratet anbefaler at vi begrenser inntaket av mettet fett, fordi forskning viser at mettet fett er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, blant annet ved at det øker det «dårlige kolesterolet»; LDL-kolesterol. De anbefaler at man bør velge umettet fett fremfor mettet fett. Det norske kostrådet lyder: «Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør».

Les også: Derfor er vanlig mat bra nok

Ulike fettsyrer har ulik effekt på helsen

De 18 forskerne bak kommentaren i BMJ er uenige i at alt mettet fett er skadelig for helsen. Forskerne hevder at WHO ignorerer en betydelig mengde forskning som viser at effekten av mettet fett avhenger av

  • hvilke typer fettsyrer som er involvert
  • hvilke matvarer fettet finnes i
  • hvilke faktorer som blir valgt som mål på risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom

Ikke alle typer mettet fett er vist å føre til forhøyet LDL-kolesterol, som igjen er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Les også: Hva er melkefett?

Mens dagens råd er å ha lite mettet fett i kosten (maks 10 % av det daglige energiinntaket), mener forskerne at det er mer fornuftig å gi matvarebaserte anbefalinger. Noen matvarer inneholder mettet fett, men i liten grad de problematiske fettsyrene som er vist å ha sammenheng med hjerte- og karhelse. De viser også til at selv om studier finner økning i kolesterol som følge av inntak av mettet fett, så er det ikke vist at dette alltid vil bety at det også er økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom.

- Mye av kritikken er allerede anerkjente og etablerte fakta

Erik Arnesen er helsefaglig rådgiver i LHL og forsker i tillegg på fett, kolesterol og hjertehelse ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at kritikken i artikkelen ikke er av ny karakter.

- Mesteparten er allerede anerkjent og etablert, slik som at ikke alle fettsyrer har lik effekt, at matvarene må vurderes i sin helhet, og at hva man erstatter mettet fett med også teller. At man først og fremst bør fokusere på hele kostholdet før man går inn på detaljer om næringsstoffer, er i bunn og grunn det de norske kostrådene sier. Dette kan imidlertid være utfordrende å kommunisere til folk flest.

Mat er mer enn bare næringsstoffer

Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i det norske kostholdet, og det offisielle kostrådet på meieriprodukter er et daglig inntak av magre meieriprodukter, fremfor fete. Meieriprodukter er blant annet en kilde til både jod og kalsium, og derfor anbefales det tre porsjoner magre meieriprodukter hver dag. Likevel har flere store samlestudier, som har undersøkt effekt av meieriprodukter på hjerte- og karsykdom, ikke funnet noen sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, både fete og magre, og hjerte- og karsykdom. Noen studier finner også gunstige effekter på hjertehelse av meieriprodukter, spesielt fra ost. Dette har ledet til hypotesen om en såkalt «dairy matrix»-effekt.

Les også: 5 gode grunner til å spise ost

- Det er ulike teorier for hvorfor det er slik, men det at sammensetningen og strukturen til meieriproduktet spiller en rolle, og om produktet er fermentert eller ikke, er mulige forklaringer. Hovedteorien går ut på at mettet fett virker ulikt på helsen utifra hvilken matvare og «pakke» fettet kommer i, forklarer Mona Bjelland, fagsjef i ernæring i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

- De senere årene har det blitt mer fokus på å undersøke nettopp effekten av hele matvarer, såkalt «food matrix», på helse.

Forskerne bak artikkelen i BMJ mener det er viktig å undersøke effekten av hele matvarer, og ikke bare enkelte næringsstoffer, ettersom helseeffekten kan være avhengig av hvilke matvarer man får fettsyrene fra. Ved å kategorisere alle matvarer med mettet fett som usunne, uavhengig av hvor mange andre nyttige næringsstoffer de inneholder og hvilke fettsyrer som faktisk er involvert, er forskerne redde for at matvarer som inneholder mange viktige næringsstoffer vil bli ekskludert fra kostholdet.

Fete diskusjoner

Det har til tider vært opphetede diskusjoner, også innad i ernæringsmiljøet, rundt fett. Enkelte stiller spørsmålstegn ved om forskningen som ligger til grunn for anbefalingene på fett er god nok. Likevel består kostrådet på fett. Er det egentlig så stor uenighet rundt fett som det man kan få inntrykk av?

Erik Arnesen, som også er medlem av Nasjonalt råd for ernæring, var medforfatter på rapporten rådet ga ut i 2017; «Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget».

- Det vi konkluderte med i rapporten var at de rådende kostrådene fra Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet om å velge matvarer med hovedsakelig umettet fett fremfor kilder til mettet fett, støttes av nyere forskning. Evidensgrunnlaget for dette rådet har blitt styrket.

Han påpeker at Helsedirektoratet ikke bruker uttrykket «mettet fett» i sitt hovedråd på fett, og er dermed i tråd med det Astrup et al. ønsker, nemlig matvarefokusert.

-  I rapporten er vi også tydelige på at helseeffekten av kostholdet ikke kan bedømmes ut fra innholdet av mettet fett alene.

Arnesen mener at det ikke er så stor splid som man kan få inntrykk av.  

- I fagmiljøet er det først og fremst en strid om semantikk og formuleringer, og om hva man bør vektlegge i anbefalingene til befolkningen og pasienter. Det er stor enighet om de viktigste biologiske effektene av fettsyrer og at de påvirker kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Men det er mer diskusjon om hvor stor betydning dette har, og bør prioriteres, sammenliknet med andre risikofaktorer og kostholdsfaktorer.

Han stiller seg også delvis kritisk til kommentaren i BMJ.

- Jeg kan ikke unngå å beskylde forfatterne for en stor mengde «cherry-picking» og selektiv tolkning av enkeltstudier. Til å være en kritisk artikkel referer de helt ukritisk til flere metaanalyser som har mange velkjente svakheter, noe forskerne helt sikkert har fått med seg.

Lytt til kostrådene

Det vil være interessant å følge med på forskningen på både «food»- og «dairy matrix» fremover. Dersom mettet fett har ulik effekt på kroppen ut fra hvilke matvarer de finnes i, vil det være en fordel å få kartlagt dette, slik at man ikke legger unødvendige begrensninger i kostholdet. I dag er det beste vi kan gjøre å forholde oss til den beste tilgjengelige forskningen på området, og heldigvis for oss er denne sammenfattet i enkel og lettfattelige kostråd.  

Fakta

Helsemyndighetenes kostråd nr. 8:

"Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør."

Rådet er videre spesifisert til:

"Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskapstemperatur, desto mer umettet fett inneholder de."