Blåmuggostene kjennetegnes av de karakteristiske blågrønne åpningene med blåmugg og den skarpe aromatiske smaken.
For de fleste ostetyper er mugg en trussel i forhold til kvalitet. Ved produksjon av muggoster er derimot muggsopp både ønsket og nødvendig for å skape den særegne smaken ved slike oster (som f.eks. de blågrønne årene i osten). Det er muggsoppen som gjennom sin spalting av melkefettet gir den karakteristiske skarpe smaken som vi kjenner så tydelig på blåmuggostene. Eksempler på norske blåmuggoster er Ingers Blå fra Den Blinde Ku og TINEs Selbu Blå, Normanna og Norzola. Det lages også en rekke blåmuggoster på ulike gårdsysterier som osten Kraftkar fra Tingvollost som i 2016 ble kåret til verdens beste ost under under World Cheese Awards i San Sebastian i Spania.
Blåmuggoster lages som regel av kumelk, men noen lages også av sauemelk (Roquefort). For å gjøre osten hvitere, bedre konsistensen og gjøre fettet mer tilgjengelig for muggsoppen er det vanlig å homogenisere ystemelken ved produksjon av blåmuggoster. Melken blir deretter tilsatt en blandingskultur av melkesyrebakterier, blåmugg og løpe slik at ostestoffet koaguleres. Ulike stammer av blåmuggsoppen Penicillium roqueforti eller Penicillium glaucum (til Gorgonzola) brukes ved produksjon av de forskjellige blåmuggostene. Koagulert ostemasse skjæres og røres i mysen til den har fått riktig fasthet og er passe syrnet. Deretter has ostemassen over i former. Osten blir snudd flere ganger slik at mysen dreneres ut.
Salting av blåmuggoster kan skje enten ved lakesalting eller tørrsalting, eller en kombinasjon av disse. For å få muggen til å vokse også inni osten blir osten prikket. Det vil si at osten blir stukket med nåler slik at det dannes åpninger der muggen får tilgang på oksygen slik at den vil vokse bedre. Dermed oppnås en jevn vekst av mugg gjennom hele osten. Osten blir så overført til et modningslager der muggen iløpet av noen uker danner en blågrønn marmorering der muggens enzymene bryter ned fett og proteiner til aromatiske stoffer.
Opprinnelig lot man mugg vokse på brød som deretter ble tørket, knust og tilsatt i ystekaret. I dag er det rendyrket sopp som blir tilsatt.