Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Meierileksikon

Oppslagsverk for meieriprodukter, næringsstoffer, produksjonsprosesser, mikroorganismer og tilsetningsstoffer.

Rømmekolle

Rømmekolle

Rømmekolle er syrnet fløte tilsatt melkesyrekultur (rømme), med et standardisert fettinnhold på 10%. Den har en fyldig konsistens, og en rik og frisk smak.

Fakta

Opprinnelig var rømmekolle først og fremst stølskost. Etter en lang dag med mye arbeid og gjeting av kyrne på setrene, var det godt og forfriskende med rømmekolle med sukker på sammen med flatbrød og/eller gamalost og brunost. Om rømmekolle ble laget i en stor bolle, spiste alle fra den samme bolle, fra hver sin side. Hvis flatbrød ble knust og blandet i rømmekollen kalte man det "melkogbrød".

Fremstilling av rømmekolle

For å lage rømmekolle må hel eller skummet melk settes til syrning i en bolle og det må tilsettes litt syrnet melk, rømme eller tettekultur (fra tettegras). Etter noen dager på et lunt sted stivner (koagulerer) melken.

Industrielt fremstilt rømmekolle fra Tine syrnes med melkesyrebakterier direkte i begeret og inneholder 10% fett. Den standardiserte fløten (helmelk og kremfløte) blir høypasteurisert og homogenisert. Deretter blir fløten avkjølt til syrningstemperatur 20-22 °C og tilsatt den tradisjonell (mesofile) melkesyrekulturen. Syrningen pågår i ca. 20 timer, til en pH på omlag 4,5. Etter syrning blir produktet delvis nedkjølt tappet på beger og sluttkjølt til 0–4 °C.

Rømmekolle har mange lokale navn som rømmebunke, fløytekolla, rjomekole, rjumekolle, filbonke, rjummekolle, rømmask, rømmakopp, rjomask, rømask.

Oppbevaring og holdbarhet:

All rømme har en holdbarhet på 35 dager under ideelle forhold, lagret ved 0–4 °C, mørkt og i uåpnet emballasje. Generelt garanteres bare kvaliteten ut holdbarhetsperioden. Etter utgått holdbarhetsdato kan produktet trolig fortsatt brukes, men det kan også ha kvalitetsfeil.

Hvor lenge produktet holder akseptabel kvalitet, henger sammen med både forhold i selve prosessen, råstoffets kvalitet og ikke minst kjølekjeden. Endringene kan være knyttet til mer sur eller besk smak, myseutskillelse og endringer i konsistens. Normalt vil forbrukeren ved å lukte og/eller smake på rømmen selv kunne vurdere om den fortsatt er god og kan spises.

Rømme som er infisert med mugg eller gjær må ikke spises. Mugg danner synlige kolonier, mens gjær kan luktes/smakes. Gjær medfører også at emballasje kan bli "oppblåst" dersom antallet er høyt nok, noe som heldigvis sjeldent skjer innenfor holdbarhetsperioden. I de tilfeller dette skjer skyldes det at produktet har blitt forurenset med mikroorganismer etter varmebehandlingen. Dette henger sammen med forhold i selve prosessen som råstoffets kvalitet og ikke minst kjølekjeden. Rømme kan fryses, men endrer konsistens etter tining, og er da best egnet til bruk i for eksempel kaker, brøddeiger og vafler.

Brukertips i matlagingen

Opprinnelig var rømmekolle først og fremst stølskost. Rømmekolle er et svært magert rømmeprodukt som passer som et lettere alternativ, spesielt til dressinger og dipp til snacks, eller som en forfriskende klatt i sauser og supper. Dessuten smaker denne rømmne godt på bær, pai og andre desserter. Den er ikke kokestabil og må derfor tilsettes varme retter like før servering.