Rømmekolle er syrnet fløte tilsatt melkesyrekultur (rømme), med et standardisert fettinnhold på 10%. Den har en fyldig konsistens, og en rik og frisk smak.
Opprinnelig var rømmekolle først og fremst stølskost. Etter en lang dag med mye arbeid og gjeting av kyrne på setrene, var det godt og forfriskende med rømmekolle med sukker på sammen med flatbrød og/eller gamalost og brunost. Om rømmekolle ble laget i en stor bolle, spiste alle fra den samme bolle, fra hver sin side. Hvis flatbrød ble knust og blandet i rømmekollen kalte man det "melkogbrød".
For å lage rømmekolle må hel eller skummet melk settes til syrning i en bolle og det må tilsettes litt syrnet melk, rømme eller tettekultur (fra tettegras). Etter noen dager på et lunt sted stivner (koagulerer) melken.
Industrielt fremstilt rømmekolle fra Tine syrnes med melkesyrebakterier direkte i begeret og inneholder 10% fett. Den standardiserte fløten (helmelk og kremfløte) blir høypasteurisert og homogenisert. Deretter blir fløten avkjølt til syrningstemperatur 20-22 °C og tilsatt den tradisjonell (mesofile) melkesyrekulturen. Syrningen pågår i ca. 20 timer, til en pH på omlag 4,5. Etter syrning blir produktet delvis nedkjølt tappet på beger og sluttkjølt til 0–4 °C.
Rømmekolle har mange lokale navn som rømmebunke, fløytekolla, rjomekole, rjumekolle, filbonke, rjummekolle, rømmask, rømmakopp, rjomask, rømask.