Produktet ble tidligere laget på gårder, setre og hjem av nysilt, ikke avkjølt melk straks etter melking, ved å slå den varme melken i en melkeringe, en lav rund beholder laget av tre. Deretter ble melken satt til oppfløting og syrning ved romtemperatur i ca. ett døgn. Melken hadde da syrnet, hadde et fast koagel med et fint lag av syrnet fløte på toppen. Etter ferdig syrning ble beholderen satt til avkjøling ved lavere temperatur, inntil den ble servert.
I senere tid ble varm melk tilsatt syrekultur, selvsyrnet melk eller gårdens egen tettekultur, før melkeringen eller bollen med den syrnede melken ble satt til syrning ved romtemperatur. Melken fikk et jevnt og fint fløte-/rømmelag på toppen av den syrnede melken. Produktet ble servert med kavring eller flatbrød og eventuelt litt sukker. Melkeringe kunne bli laget i ringe beregnet på at flere personer spiste samtidig direkte av ringen, eller i mindre boller for én person. I enkelte distrikter ble produktet kalt rømmekolle, andre steder filbonke.
Hvis tettekultur ble brukt som syrningskultur ga det produktet en noe seig, delvis trådtrekkende konsistens og en mild syrlig smak.
I dag blir produktet laget på meieriet. Den standardiserte fløten (helmelk og kremfløte) blir høypasteurisert og homogenisert. Deretter blir fløten avkjølt til syrningstemperatur 20-22 °C og tilsatt den tradisjonell (mesofile) melkesyrekulturen. Den magre fløten tappes over på beger og settes til syrning i varmerom. Syrningen pågår i ca. 20 timer, til en pH på omlag 4,5. Etter syrning blir produktet sluttkjølt til 0–4 °C. På grunn av fremstillingsmåten får produktet et tynt fløtelag som legger seg på toppen av begeret.