Matallergi og matintoleranse er to helt forskjellige tilstander, og derfor er kostrådene også helt forskjellige.
Melkeallergi, eller melkeproteinallergi, er en tilstand som innebærer at kroppens immunforsvar oppfatter proteiner som fremmede og reagerer på disse.
Melk inneholder over tjue forskjellige proteiner, og har man melkeallergi, reagerer man på ett eller flere av disse. Symptomene oppstår ofte raskt, og de kan komme fra hele kroppen, ikke bare magen. Melkeallergi er vanligst blant små barn (2–3 prosent av barna har melkeallergi), men de fleste vokser allergien av seg innen 3–5-årsalderen. Melkeallergi skal diagnostiseres av lege, og den som er allergisk, må utelate alle meieriprodukter fra kostholdet.
Laktoseintoleranse vil si at evnen til å fordøye laktose (melkesukker) er nedsatt. Tilstanden utvikles gradvis og forekommer oftest fra barneskolealder og oppover. Ved laktoseintoleranse produserer kroppen for lite laktase, et enzym som trengs for å fordøye laktose.
Forekomsten er lav i Norge (2–3 prosent) og andre nordeuropeiske land, men er høy i mange andre områder i verden. Symptomene oppstår raskt, men bare i mage og tarm, i motsetning til ved melkeallergi. Personer med laktoseintoleranse tåler gjerne opptil 12 g laktose daglig og trenger ikke å kutte ut alle meieriprodukter fra kostholdet.
Laktoseintolerante bør velge produkter som er naturlig laktosefrie, som gulost, eller produkter som er laktosereduserte eller laktosefrie.